Treffpunkter (hånd, arm og fot)

| Hånd | sonbadak, sonkal, sonkut |
| Knyttneve | joomuk og variantene |
| Arm | palmok, palkup |
| Bein og fot | moorup, ap-kumchi, balkal, dwichook |
Et treffpunkt er delen av kroppen du slår, sparker eller blokkerer med. Hvert treffpunkt har et koreansk navn, og navnet går igjen i teknikkene: sonkal er knivhånden, og sonkal taerigi er slaget med knivhånden.
Åpen hånd
Sonbadak: håndflate
Sonbadak er håndflaten. Du bruker den blant annet i blokker som presser eller skyver. Noollo makgi er en pressende blokk mot et lavt angrep, og håndflatevarianten presser angrepet nedover. Miro makgi er en skyvende blokk som setter motstanderen ut av balanse, blant annet ved at du skyver med håndflaten mot skulderen. Euhkallin sonbadak betyr alternerende håndflate.
Sonkal: knivhånd
Sonkal er kanten av hånden, fra håndleddet til lillefingerens hovedknoke. Du bruker den i sonkal taerigi og sonkal daebi makgi.
Sonkal dung: omvendt knivhånd
Sonkal dung er omvendt knivhånd, altså den motsatte kanten av hånden.
Sondung: baksiden av hånden
Sondung er baksiden av hånden. Ordet står også i utgangsposisjonene i Ul-Ji (Narani so kyocha sondung) og Tong-Il (Narani so pogaen sondung).
Sonkut: fingertupp
Sonkut er fingertuppen, også kalt spydhånd. Du bruker den i sonkut tulgi. Homi sonkut betyr vinklet fingertupp.
Bandal son: halvsirkelhånd
Bandal son betyr halvsirkelhånd.
Hanul son: himmelhånd
Hanul son betyr himmelhånd.
Doo songarak: dobbel finger
Doo songarak er dobbel finger. Du strekker pekefinger og langfinger med en lett bøy og knytter de andre fingrene. Teknikken brukes bare mot øynene.
Sonmok dung: bøyd håndledd
Sonmok dung betyr bøyd håndledd.
Knyttneve
Joomuk: knyttneve
Joomuk er knyttneven, og den brukes i ap joomuk jirugi.
Dung joomuk: baksiden av knyttneven
Dung joomuk er baksiden av knyttneven.
Joongji joomuk: midtre knoke
Joongji joomuk er en knyttneve der langfingerens sekundære knoke stikker ut som treffpunkt.
Inji joomuk: fremre knoke
Inji joomuk fremhever pekefingerens sekundærknoke, og tommelen støtter den.
Pyon joomuk: åpen knyttneve
Pyon joomuk betyr åpen knyttneve.
Ghin joomuk: lang knyttneve
Ghin joomuk betyr lang knyttneve.
Yop joomuk: sideknyttneve
Yop joomuk betyr sideknyttneve. Yop betyr side.
Mit joomuk: underknyttneve
Mit joomuk betyr underknyttneve.
Arm
Palmok: underarm
Palmok er underarmen, kontaktflaten i mange blokker. An-palmok er innsiden av underarmen, og Bakkat-palmok er utsiden.
Palkup: albue
Palkup er albuen. Tulgi betyr støt og brukes blant annet om albuestøt.
Bein og fot
Moorup: kne
Moorup er kneet. I oppover knespark (Ollyo moorup chagi) angriper du solar plexus eller bryst med kneet, mens hendene trekker motstanderens hode nedover.
Ap-kumchi: tåball
Ap-kumchi er tåballen under tågrunnleddene. Den er treffpunktet i frontspark og svingspark.
Balkal: knivfot
Balkal er ytterkanten av foten. Den er treffpunktet i sidespark.
Dwichook: hælens bakside
Dwichook er hælens bakside. Du bruker den blant annet i nedoverspark (Naeryo chagi), bakover snap-spark (Dwit cha busigi) og omvendt krokspark. Choi beskriver hakkespark med bakhælen eller tåballen.
Dwitkumchi: undersiden ved hælen
Dwitkumchi er undersiden ved hælen.
Bal badak: fotsåle
Bal badak er fotsålen. Halvsirkelspark (Bandal chagi) blokkerer med fotsålen, som når målet i en bue.
Yop bal badak: sidefotsåle
Yop bal badak er sidefotsålen. Feiespark (Suroh chagi) bruker sidefotsålen eller bakhælen mot ankelområdet for å bryte balansen.
Yop baldung: sidevrist
Yop baldung betyr sidevrist.


