Treffpunkter (hånd, arm og fot)

Treffpunkter (hånd, arm og fot): 손바닥
Håndsonbadak, sonkal, sonkut
Knyttnevejoomuk og variantene
Armpalmok, palkup
Bein og fotmoorup, ap-kumchi, balkal, dwichook

Et treffpunkt er delen av kroppen du slår, sparker eller blokkerer med. Hvert treffpunkt har et koreansk navn, og navnet går igjen i teknikkene: sonkal er knivhånden, og sonkal taerigi er slaget med knivhånden.

Åpen hånd

Sonbadak: håndflate

Sonbadak er håndflaten. Du bruker den blant annet i blokker som presser eller skyver. Noollo makgi er en pressende blokk mot et lavt angrep, og håndflatevarianten presser angrepet nedover. Miro makgi er en skyvende blokk som setter motstanderen ut av balanse, blant annet ved at du skyver med håndflaten mot skulderen. Euhkallin sonbadak betyr alternerende håndflate.

Sonkal: knivhånd

Sonkal er kanten av hånden, fra håndleddet til lillefingerens hovedknoke. Du bruker den i sonkal taerigi og sonkal daebi makgi.

Sonkal dung: omvendt knivhånd

Sonkal dung er omvendt knivhånd, altså den motsatte kanten av hånden.

Sondung: baksiden av hånden

Sondung er baksiden av hånden. Ordet står også i utgangsposisjonene i Ul-Ji (Narani so kyocha sondung) og Tong-Il (Narani so pogaen sondung).

Sonkut: fingertupp

Sonkut er fingertuppen, også kalt spydhånd. Du bruker den i sonkut tulgi. Homi sonkut betyr vinklet fingertupp.

Bandal son: halvsirkelhånd

Bandal son betyr halvsirkelhånd.

Hanul son: himmelhånd

Hanul son betyr himmelhånd.

Doo songarak: dobbel finger

Doo songarak er dobbel finger. Du strekker pekefinger og langfinger med en lett bøy og knytter de andre fingrene. Teknikken brukes bare mot øynene.

Sonmok dung: bøyd håndledd

Sonmok dung betyr bøyd håndledd.

Knyttneve

Joomuk: knyttneve

Joomuk er knyttneven, og den brukes i ap joomuk jirugi.

Dung joomuk: baksiden av knyttneven

Dung joomuk er baksiden av knyttneven.

Joongji joomuk: midtre knoke

Joongji joomuk er en knyttneve der langfingerens sekundære knoke stikker ut som treffpunkt.

Inji joomuk: fremre knoke

Inji joomuk fremhever pekefingerens sekundærknoke, og tommelen støtter den.

Pyon joomuk: åpen knyttneve

Pyon joomuk betyr åpen knyttneve.

Ghin joomuk: lang knyttneve

Ghin joomuk betyr lang knyttneve.

Yop joomuk: sideknyttneve

Yop joomuk betyr sideknyttneve. Yop betyr side.

Mit joomuk: underknyttneve

Mit joomuk betyr underknyttneve.

Arm

Palmok: underarm

Palmok er underarmen, kontaktflaten i mange blokker. An-palmok er innsiden av underarmen, og Bakkat-palmok er utsiden.

Palkup: albue

Palkup er albuen. Tulgi betyr støt og brukes blant annet om albuestøt.

Bein og fot

Moorup: kne

Moorup er kneet. I oppover knespark (Ollyo moorup chagi) angriper du solar plexus eller bryst med kneet, mens hendene trekker motstanderens hode nedover.

Ap-kumchi: tåball

Ap-kumchi er tåballen under tågrunnleddene. Den er treffpunktet i frontspark og svingspark.

Balkal: knivfot

Balkal er ytterkanten av foten. Den er treffpunktet i sidespark.

Dwichook: hælens bakside

Dwichook er hælens bakside. Du bruker den blant annet i nedoverspark (Naeryo chagi), bakover snap-spark (Dwit cha busigi) og omvendt krokspark. Choi beskriver hakkespark med bakhælen eller tåballen.

Dwitkumchi: undersiden ved hælen

Dwitkumchi er undersiden ved hælen.

Bal badak: fotsåle

Bal badak er fotsålen. Halvsirkelspark (Bandal chagi) blokkerer med fotsålen, som når målet i en bue.

Yop bal badak: sidefotsåle

Yop bal badak er sidefotsålen. Feiespark (Suroh chagi) bruker sidefotsålen eller bakhælen mot ankelområdet for å bryte balansen.

Yop baldung: sidevrist

Yop baldung betyr sidevrist.

Mer om samme tema

Klar til å øve?

Lag en gratis bruker og øv på teorien for din beltegrad: øvingsmodus, eksamen og flashkort.

Lag bruker og øv